Kalking på dagsorden

Kalk er et viktig driftsmiddel i landbruket. Kalking av jord hever og vedlikeholder pH-verdien i jorda. De fleste jordbruksvekster trenger en pH rundt 6, og i vår potetproduksjon bruker vi dolomitt, som også tilfører jorda magnesium. 

Med dagens teknologi kan kalken spres både nøyaktig og i variable mengde på samme åker. Når jordprøvene er tatt, regnes behovet ut for alle områdene i samme åker. Ved hjelp av såkalte tildelingsfiler som eksporteres fra gjødslingsplanprogram til traktor og videre til redskapen bak traktor - i dette tilfellet kalkvogna - blir kalken spredd i rett mengde på rett sted. Samme prinsippet kan også brukes til variabel tildeling av gjødsel. Når kalk og gjødsel blir brukt der det trengs - og kun der - er det tatt steg mot økt bærekraft i landbruket! 

Markdagen med tema presisjonskalking var et samarbeid mellom viktige aktører i dette, deltagerne var både bønder og lærer og elever fra Senja videregående skole. Takk til NLR  for deling av kompetanse innen presisjonslandbruk, til Eik Andslimoen som stilte med demotraktor, Franzefoss og S.A.Rydningen som stilte med kalk, kalkvogn og sjåfør og til D.Nilsen som stilte med areal! 

Nordnorsk potetproduksjon på film!

Våronna 2022 er i full gang. Det er ikke bare vi sjøl som synes det er artig. Også det tyske filmselskapet Marco Polo Film har fattet interesse for nordnorsk potetproduksjon. 

I fantastisk flott sommervær og midnattsol er snart 3 dager med filminnspilling ved veis ende, og vi er spent på dokumentaren om hvordan arktisk lys påvirker planter, dyr og mennesker. Dokumentaren skal vises hos den tysk-franske kanalen Arte. 

Med i filmen er blant annet våronn med potetsetting på Grundnes gård og anlegg av forsøksfelt i prosjektet "Arktisk lys". Prosjektet eies av Tromspotet, og skal finne ut mer om hvilken rolle lyset på 69 grader nord påvirker planteveksten i ulike temperaturer. Samarbeidspartnere er Nibio og NLR Nord-Norge, og prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, Grofondet, Sparebanken Nord-Norge og Troms og Finnmark fylkeskommune. 

Takk til Verena, Steven og Timo fra Marco Polo Film for artige og lærerike filmdager i åkeren!  

Gulløye fra Nord-Norge nominert til Embla matpris!

Produsentorganisasjonen Ottar og Gulløye fra Nord-Norge representerer Norge i den nordiske matprisen Embla, i kategorien «Nordisk råvareprodusent».

Bakgrunnen for nominasjonen er det arbeidet Produsentorganisasjonen Ottar gjør for å løfte fram potetsorten. Prisen for beste råvareprodusent går til en som har råvarer av høy gastronomisk kvalitet.

– Det er fantastisk artig å være med i en slik konkurranse. Jeg håper det kan bidra til at poteten blir mer kjent, sier leder i Produsentorganisasjonen Ottar og leder i GH Nord, Olav Grundnes.

Gulløye fra Nord-Norge er potetsorten som er rendyrket til det nordnorske klimaet, og dyrkes i dag stort sett nord for polarsirkelen. I juryens begrunnelse heter det at både det spesielle nordnorske klimaet, og det faktum at poteten får sollys døgnet rundt i vekstsesongen, er med på å gi Gulløye fra Nord-Norge sitt særpreg og terroir. De små potetene har en kraftig smak, melen konsistens og delikat, gult kjøtt.

Har løftet fram potetsorten Gulløye

Gulløye var en vanlig potetsort for 50 år siden, inntil andre sorter overtok mer og mer. Produsentorganisasjonen Ottar har løftet potetsorten fram igjen. De har også gjort Gulløye fra Nord-Norge kjent utenfor landsdelen, og den er nå tilgjengelig i matbutikker i hele Norge.

Å utvikle egne sorter tilpasset klimaet og dyrkingsforholdene i hver enkelt del av landet, er en måte øke grøntproduksjonen og selvforsyningsgraden, og å trekke matproduksjonen i en mer bærekraftig retning.

– Det er riktig at man produserer stedegne sorter som passer til klima og dyrkingsforhold der man er, sier Olav Grundnes.

Passion for potet
Kristin Waagen sitter i Embla-juryen som har kåret Gulløye fra Nord-Norge til landets representant i den nordiske finalen.
– Det er imponerende det Produsentorganisasjonen Ottar har gjort for gulløye – de har virkelig passion for potet, sier Kristin Waagen, som skal snakke varmt om den norske kandidaten i den nordiske kåringen.

Rekordmange nominasjoner
Dette året har man fått rekordmange 110 norske nominasjoner til kåringen. Det er tydelig at nordisk mat er i vinden. Konkurransen i Norden er hard om å være de beste produsentene, formidlerne eller destinasjonen for nordisk mat. Det nordiske kjøkken er kjent for rene smaker og kompromissløs formidling, som har gjort «nordisk mat» til en betegnelse langt utenfor det geografiske Norden.

– Med matprisen Embla styrker vi den felles nordiske matidentiteten og hyller folka bak maten, sier Bjørn Gimming, som er leder i Norges Bondelag og vertskap for prisutdelingen denne gangen.

De nominerte har blitt vurdert ut fra kriterier som bærekraft, inspirasjon, originalitet, ærlighet og ikke minst gjenkjennelig nordisk. De norske kandidatene er plukket ut av en nasjonal jury bestående av av matskribent Andreas Viestad, bonde og osteprodusent ved Tingvollost Kristin Waagen, og Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening.

Disse skal representere Norge
Nordisk mat råvareprodusent: Gulløye fra Nord-Norge
Nordisk matgründer: Dybvik Klippfisk
Nordisk mathåndverker: Undredal stølsysteri
Matformidler for nordisk mat: Norges Bygdekvinnelag
Nordisk mat til mange: Ringsaker kommune
Nordisk matdestinasjon: Kvitnes Gård
Nordisk mat til barn og unge: Geitmyra Credo

Les mer om alle her

Tidligere vinnere er blant andre Geitmyra Matkultursenter, Claus Meyer, Bondens Skafferi og Reko Finland.

Råvareprodusentene står bak
De seks nordiske landbruksorganisasjonene, samlet under NBC Nordiske Bondeorganisasjoners Centralråd, står bak prisen. Den støttes også av Nordisk Ministerråd, og er en del av Ny Nordisk Mat III-programmet. Norges Bondelag er vertskap når prisene deles ut i Oslo 11. mars 2022. Dette er tredje gang Embla Food Awards holdes.

2021 ble også annerledes!

Long time no see - men vi har holdt koken i potet- og grønnsaksdyrkinga! Også 2021 var preget av pandemien, og nok en gang berget de lokale ungdommene duklegginga. Flom på vårparten og en kald og våt høst gjorde 2021 til et under-middels potetår, og dessverre et dårlig år for grønnsaksproduksjonen. Men - årets Gulløye ble av fin kvalitet, og her mimrer vi litt tilbake til innhøstinga. Dessuten er vi nordlendinger ikke kjent for å gi oss så lett, så vi står han av, og er nå i full gang med planlegging av 2022! 

Godt nyttår! 

Gulløye i juli 2021 - enda 6 uker til høsting! 

Potetåker i august, der elva har satt spor etter vårflommen. 

Det er heldigvis ikke slik hvert år! 

Pløying av potetåker, mai 2021. 

Samspillet mellom lys og temperatur: Arktisk lys og varme!

 Vi er stolte av å drive med verdens nordligste kommersielle produksjon av poteter, bær og grønnsaker! Produksjonsteknikken er under utvikling hele tida, og nye driftssystemer som bruk av fiberduk, krever en ny forståelse av samspillet mellom lys og temperatur, så langt som 500 km nord for polarsirkelen. 

Det er nettopp dette vi prøver å finne ut av i prosjektet "Arktisk lys", som er omtalt tidligere på denne bloggen. 

I august var landbruk.no på besøk i forsøksfeltene. Her kan du lese mer om det! 

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, Grofondet, SNN-samfunnsløftet og Troms- og Finnmark fylkeskommune. 

Ungdommer berger årets duklegging!

I år har korona satt en effektiv stopper for vårt dukleggelag fra Litauen, som i flere år har lagt mange daa potet- og grønnsaksåkre under duk for å heve temperaturen og beskytte vekstene mot insekter som kålflue og kålmøll. Det var her en gjeng på 17 ungdommer kom oss til unnsetning med sin arbeidskraft.

På 14 dager har de jobbet kveld og helger for å legge duk, og når kommende helg er omme, så er det lagt atskillig mange daa, og det er måkka en strekning på 80-100 km duk-kanter.
Ungdommene har organisert seg selv og arbeidet hos flere gårdbrukere.

Tusen takk til Sunniva, Julie, Juni, Vilje, Inga, Hedvig, Alma, William, Sebastian, Martin, Ivar, Hella, Vebjørn, Ferdinand, Aleksander, Tuva og Emil for vel utført arbeid, god arbeidsmoral og imponerende tempo i duklegginga!

Duklegging på Moen, juni 2020. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet.

Duklegging Grundnes gård, juni 2020. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Årets dukleggelag bestod av 17 ungdommer, her representert av Sunniva, Inga, Vilje og Alma.
De gjorde en fantastisk innsats alle sammen, og har måkka imponerende 8-10 mil duk når alt er lagt. 
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

 

I grønnsaksåkrene må duken måkkes helt ned, så ingen fluer kan krype under den.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Spade- og støvelvask hver kveld må til, før laget flytter til en annen bonde. 

Arktisk lys

Hva er det med det arktiske klimaet som gjør at vi kan dyrke poteter, bær og grønnsaker når vekstsesongen er 90 dager kort? Hvordan påvirker egentlig lyset og temperaturen planteveksten, når vi befinner oss nord for polarsirkelen? Lys-sammensetningen i nord gir en større andel mørkerødt lys om natten. Fører det til økt stengelstrekning?

1. mars 2020 hviler potetåkrene under et tykt snødekke. Det er allerede 10 timer lys om dagen. Når våronna starter, er det lys døgnet rundt, med lav solhøyde og en lyssammensetning som gir en økt andel mørkerødt lys. Foto: Ulrike Naumann. 

Jordbær med arktisk smak 

Ny dyrkingsmetode på jordbær med bruk av plasttunnel og produksjonklare planter, har vist at Nord-Norge kan få like store avlinger som i Sør-Norge, og med bær av minst like god kvalitet. Lange, lyse dager og moderate temperaturer gjør at jordbærplantene utvikler seg raskt og gir jordbær med god smak.

Poteter i arktisk klima
Poteter oppfører ofte seg på en annen måte nordpå enn sørpå. Sorter som er tidlig sørpå, trenger ikke å være det i nord, og omvendt. For å forlenge vekstsesongen, brukes det nå fiberduk over større arealer i nord. Hvordan påvirker dette vekst og utvikling i potetplantene?

Kålrot og fluenettingen
Også kålrot har en enorm vekst etter at våronna har startet. Det er midnattsol når vi sår, men starten kan være kjølig. Fiberduk brukes også her, både som klimaforbedring og ikke minst som beskyttelse mot skadedyr som kålflue, som vi har rikelig av i nord. Med fiberduk unngår vi å bruke kjemiske plantevernmidler mot denne. Men - kålrota skal ikke stå for lenge under duk. Når er det beste tidspunktet for å å ta den av? Og hva skjer med veksten i kålrota ved bruk av duk? Fører duk til mer sprekking i kålrot, eller har dette andre årsaker?

Midnattsol i nord, og vanning av potetåkre. Lange dager gir rom for mange timer med netto fotosyntese i døgnet.
Foto: Ulrike Naumann

Kjølig temperatur og mye lys = sant!
Dette er noen av spørsmålene vi håper at det nye forskningsprosjektet "Arktisk lys" skal gi svar på. I tillegg er planen å lage en såkalt "heliotermal vekstmodell", dvs en modell basert på nordnorske lys- og temperaturforhold som kan si noe om forventet vekst og modning i de ulike produksjonene.

Solhøyde ved ulike breddegrader 21. juni. Den rød linja tilsvarer omtrent breddegraden der Tromsø ligger. 

Globalstråling i nord (rød) og sør (blå) på en fin dag. Grense for netto-fotosyntese fra 50 W/m2 (grønn),
dvs plantene produserer mer enn de forbruker (ånder). Grafikk: Jørgen Mølmann, Nibio

Ved midnattssol er det lange perioder i nord med lav solhøyde (rød linje), sammenlignet med dag(blå linje). Lav solhøyde gir høyere andel mørkerødt lys. Kan det gi økt stengestrekning? Grafikk: Jørgen Mølmann, Nibio

Vår, sommer, høst, og vips - så er det tid for julepoteter!

Det er lenge siden siste oppdatering, og i mellomtiden har åkrene blitt satt, stelt, vanna og høsta, avlinga er i hus og vi kan konkludere med at dette var et greit år for mange, selv med tørke store deler av sommeren. I skrivende stund pakkes det julepoteter og det produseres den gode kålrotstappen fra Art Nor, med nordnorsk kålrot og gulrot som ingredienser. Vi gleder oss i alle fall til jul!

En liten oppsummering av årets vekstsesong i bilder finner du her :-)

Vi skriver midt i juli...

... og det er tid for dukavtaging! Duken rulles opp og brukes om igjen neste år. For i år har den gjort sin jobb ved å gi poteten noen ekstra varmegrader døgnet rundt fra setting. Nå er potetplantene så store at den trenger å utfolde seg i friluft. Det er bare å glede seg først til blomstrende potetåkre og senere nyhøstet midnattsolpotet! 

Midnattsolpotet i midnattsol

Foto: Dag Idar Nilsen

Foto: Olav Grundnes

Foto: Dag Idar Nilsen 

Foto: Dag Idar Nilsen 

Setting av tidligpotet i Målselv

Godt å være i gang! 

Video: Ulrike Naumann, Tromspotet

Våronn på gang!

Våronna er i full gang i Troms, med setting og såing av potet- og grønnsaksfelt, og i forsøksfronten. Her er noen glimt fra arbeidet hittil i år!

Nysådd gulrotåker, Målselv. Foto: Ulrike Naumann

Ferdig fresa - her skal det såes Målselvnepe. 3 rader pr bed, det blir mye god nepe av dette til høsten!
Foto: Ulrike Naumann

Frøneper av Målselvnepe. Disse skal plantes i drivhus og gi grunnlag for neste års frøproduksjon.
Foto: Ulrike Naumann

Nyplanta jordbær av sorten Sonata i tunnel. Disse er produksjonsklare planter som gir full avling første året.
Foto: Ulrike Naumann

Forsøk med bruk av biokull som jordforbedring i nybrott, Målselv.
Her skal virkningen testes i potet - i håp om at biokulla bidrar til bedre vekst og kvalitet på jord som er utsatt for indre skader i potet.
Foto: Kristin Sørensen

Biokull - ferdig spredd.
Foto: Kristin Sørensen

Biokulla er hjemmelaga i pyrolyseovn hos Jan Åge Tyldum i Målselv. Denne har god kvalitet!
Foto: Ulrike Naumann

God påske!

Årets vekstsesong

...har ikke vært av de beste, heller ikke i nord. Snøsmeltinga gikk fint, og mai måned kom med fine dager. Flere var klar for våronn før måneden var omme, men så satt juni inn med lave temperaturer og store nedbørsmengder. Det likte verken poteten eller grønnsakene, som sturte i hele juni. Utvasking av nitrogen som følge av regn og vassmetta jord gjorde ikke saken bedre. Heldigvis snudde været akkurat presis 1. juli, og gode temperaturer gjorde at veksten tok igjen noe av det tapte. I år var det om å gjøre å la både lagerpotet, kålrot og gulrot stå lengst mulig i jorda, både for å få en slags modning samt skall på poteten, og for å berge en viss mengde avling. Mange klarte det, men frost månedsskifte august/september samt lokalt store nedbørsmengder gjorde at innhøstingsforholdene ble vanskelig for noen.

Våronna starta greit med fint vær i mai. Det var mye areal som skulle pløyes. Foto: Ulrike Naumann

Tidligpotet Juno under plast - man gjør alt for å forlenge vekstsesongen! Foto: Ulrike Naumann

Spiringa gikk tregt i år både for potet og grønnsaker. I mange åkre var plantene så vidt kommet opp av jorda når vi skrev månedsskifte muni/juli. Foto: Ulrike Naumann

 

Fint vær i juli, og poteten kom seg til dels litt til hektene. Foto: Ulrike Naumann

Blomstrende potetåker i august 2018. Foto. Ulrike Naumann

Resultatet av årets sommer ble en til dels lave avlinger på potet og kålrot, og poteten ble heller ikke i år skallfast. Tross mye regn i juni pådro en del partier seg også flatskurv.  Poteten ser derfor ikke delikat ut på utsida i år. Heldigvis er potetskallet kun innpakninga, og vi kan rapportere om knallgod Gulløye og Mandel, med høyt tørrstoffinnhold! Den sier noe om hvor mye potet det er i selve poteten. Jo høyere tørrstoff, dess mindre vann er det i knollene, og dess "traustere" og melen er poteten. Det er en egenskap mange verdsetter ved våre tradisjonelle sorter som Mandel, Gulløye, Troll, Kerrs Pink og Pimpernel. 

Gulløye fra Nord-Norge selges i hele landet gjennom Tromspotet AS (Midnattsolpotet) og Art Nor AS (Kokt og Klar), enten det er Mini-Gulløye i 900g pakninger, Gulløye i 2 kgs pakninger eller ferdig kokt Gulløye med skall på. Vel bekomme!

Mini-Gulløye fra Nord-Norge er en delikatesse. Du finner den i 900g pakninger. Helstekt i ovn eller dampet i 10 minutt er de uslåelig som tilbehør til middagen. 

Vår varemottaker beretter også om at årets nordnorsk kålrot er litt liten, men til gjengjeld med eventyrlig god smak. Med godt over 100 tonn blir dette til nydelig kålrotstappe fra Kokt og Klar som du kan nyte før jul, til julematen og etter jul :-)

En av årets kålrotåkre i Målselv. En forsiktig optimistisk produsent inspiserer åkeren. Foto: Ulrike Naumann

Kålrot av sorten Vige, som skal gå i kålrotstappeproduksjon senere. Foto: Ulrike Naumann

Kålrotstappe, her i 350g pakning, akkurat passe for to personer. Laget av nydelig, nordnorsk kålrot!