Sider

tirsdag 30. august 2016

Målselvnepe med aner i Russland

Det høstes Målselvnepe for fullt i  - nettopp Målselv, "høyborgen" til denne flotte veksten. Nepe har i lange tider vært en viktig vekst i Norge, blant annet for forebygging av skjørbuk. Men kjenner du til historien til Målselvnepa?

I et hefte utgitt av Statens forsøksgård Holt, Tromsø, oppsummerer Ragnar Samuelsen historien til Målselvnepa, som kan føres tilbake helt til tidlig på 1800 tallet. Denne tida var preget av norske handelsmenns forbindelse med Russland (pomorhandelen). Frø fra Russland kom bl.a. i hende til Ole Enok Olsen. Han var fra Tårnevatn i Lenvik kommune, men flyttet senere til Luneborg i Målselv. Han var en av de første nepefrøavlerne i Målselv, og valgte ut gule, sirkelrunde neper med innhuling ved rotfestet. Det er dette utseendet som i også i dag kjennetegner dette særpregete, lokale produktet.

Senja videregående skole på Gibostad har begynt frøavl rundt 1920 tallet, og har i dag ansvar for vedlikehold og frøavl av Målselvnepa. Heldige oss som har et godt samarbeid med Senja videregående skole om blant annet Målselvnepe!

I dag dyrkes Målselvnepe flere steder i Nord-Norge, blant annet på elveslettene til Målselva, rett i nærheten der den første frøavlen tok til for vel 150 år siden. Både utvikling, avl og dyrking av Målselvnepe er knyttet tett til Målselv og Nord-Norge, og i sine egenskaper er den godt tilpasset rådende vekstvilkår med kjølig klima, midnattsol og lyse sommernetter. En ekte nordlending, denne nepa!


En bunt Målselvnepe, helt nyhøstet! Foto: Ulrike Naumann. 

Målselvnepe i åker, høsteklar straks! Foto: Ulrike Naumann

Frøavl av Målselvnepe i drivhus, på Senja videregående skole, som vedlikeholder denne tradisjonsrike veksten år etter år, sammen med elevene. Foto: Ulrike Naumann

lørdag 20. august 2016

Potetåkrene, grønnsaksåkrene, ørna og fjellene

Vi går og kjører i potet- og grønnsaksåkrene hele våren, sommeren og høsten. Fra setting og såing til innhøsting. Slik:


Fjellet i bakgrunnen heter Vassbruna, og er Lenvik kommunes høyeste fjell, på litt over 1200m. Vi er jo stadig nysgjerrig på hvordan åkrene ser ut fra fugleperspektiv, og tok like godt en tur opp til Vassbruna. Slik: 


Den hvite stripa nedi dalen, ikke så langt unna elva, er den samme vekstduken som du ser på bildet ovenfor. De store elveslettene til Målselva er frodige, og godt egnet til potet- og grønnsaksdyrking!


To ørner leker seg rundt toppen av fjellet. (Alle foto: Ulrike Naumann, Tromspotet)

tirsdag 5. juli 2016

Pen potet er sunn potet!

Vekstsesongen i nord er kort og hektisk, dermed blir lagersesongen lang. Utfordringa i nord er å få en skallfast potet som lar seg lagre lenge. Dette jobber vi med jevnt og trutt, ved å forsøke å forlenge vekstsesongen i begge ender, gjennom forgroing, bruk av dekkemateriell og høg kapasitet ved setting og høsting. I tillegg er vi gjennom Produsentorganisasjonen Ottar involvert i flere FoU-prosjekt med dette som tema. Ett av de er nå omtalt på Fylkesmannens nettsider:  

Ulike sykdomsorganismer (spesielt blæreskurv, stengelråte, foma og fusarium) får gode angrepsforhold når temperaturen faller om høsten, skallet er svakt og knollene flasser under opptak. Etter jul utvikler disse sykdommene seg for alvor på lager. Misfarging av skallet og utsortering øker for hver måned som går.
For å styrke skallkvaliteten og om mulig påvirke knollstørrelsen, er det gjort forsøk med ulike temperaturer og lysforhold under groing om våren og etter opptak om høsten. Sortene Mandel, Asterix, Folva og Gulløye har vært med i forsøkene.
«Potetplanten viser modningstegn om høsten, ved at riset gulner og visner ned. Da slutter knollene å vokse, og skallet fester seg. Samtidig øker tørrstoffinnholdet i knollene, og med dette kommer smak, farge, mineraler og vitaminer. En skallfast, moden potet er derfor en ekstra næringsrik og sunn potet» sier prosjektleder Kristin Sørensen i Tromspotet.

mandag 13. juni 2016

Mens vi venter på varmen...

En tidlig, men kald vår har preget sesongen så langt. Våronna er nå stort sett avslutta, og poteten som kom tidligst i jorda har spirt for lengst og satt stoloner. I nord har vi i år sådd mye grønnsaker, og enda er det flere hold som venter på å bli sådd. Ekstra flott er det at både flere unge bønder og lærere og elever ved Senja videregående skole (landbruksskolen vår) er med på den utviklingen. I forrige uka - midt i eksamenstida - ble det sådd gulrot og nepe ved skolen, i tillegg til flere åkre i kommunene rundt omkring.

Fresing av bed til grønnsaker, Senja videregående skole, på moldrik jord.
Foto: Ulrike Naumann/Tromspotet

Interesserte og handlekraftige elever på Senja videregående skole!
Foto: Ulrike Naumann/Tromspotet

Såing av Målselvnepe, under Mårfjellet i Målselv.
Foto: Ulrike Naumann/Tromspotet
Tidligsorten Solist har spirt og er i ferd med å sette stoloner, der den kommende avlinga dannes etter hvert.
Foto: Kristin Sørensen/Tromspotet

mandag 23. mai 2016

Våronn!

Våren kom tidlig i år, og den første poteten ble satt før 10. mai. Det er rekordtidlig! Pinseria og reinkalvria kom samtidig i år, men nå er vi opp på tosifra temperaturer igjen, og mange har starta våronna - fremdeles tidlig sammenlignet med andre år. Her er en forsmak på høstens avlinger.

Og forresten: Mange av våre dyrkere får forespørsel om salg av settepotet. Det er imidlertid ikke lov å selge eller å gi bort settepotet med mindre man har offisiell godkjenning for dette. Vi anbefaler derfor alle småhageeiere å kjøpe sertifisert settepotet på et hagesenter. For du vil vel ikke være potetsynder? I Norge har vi vært forskånet for flere av de alvorlige potetsykdommene, nettopp fordi vi har strenge regler rundt import av potet og settepotet. Så hjelp oss til å opprettholde denne statusen!

Setting av tidligpotet i Målselv, Grundnes. Våren har ankommet Målselvdalen mens det er skiføre i fjellet enda.
Foto: Kristin Sørensen. 

Såing av gulrot på bed, Olsborg, Målselv.
Foto: Ulrike Naumann

Tidligpotet, satt før 10. mai, under varmende duk, i Sørreisa.
Foto: Ulrike Naumann

onsdag 2. mars 2016

Kålrot er trendy...

"Den er kortreist. Den er rimelig. Den smaker godt og kan brukes i utallige retter. Og sist, men ikke minst, den er full av det viktige C-vitaminet. Derfor kalles den også Nordens appelsin. Kålrot er med andre ord trendmat." Det skriver Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vi har så klart visst det lenge, og er glad for at både Nationen og sågar Hegnar nå har oppdaget det samme!

Pssst: Visste du også at kålrot dyrket i nord, i kjølig klima og lyse sommernetter smaker søtere? Ikke fordi den inneholder mer sukker, men fordi det dannes færre bitterstoffer. Dessverre har det i en lengre periode vært lite nordnorsk kålrot på markedet, men vi er i ferd med å gjøre noe med det! For 2016 er det planlagt mange daa kålrot, og i skrivende stund jobbes det med gjødslingsplanlegging, kursing og planlegging av sesongen fremover. 

Mimring fra vekstsesongen 2014 - såing av kålrot i Bardu. Foto: Ulrike Naumann
Straks høsteklar kålrot. Mimring, det også! Foto: Kristin Sørensen

onsdag 3. februar 2016

Hva gjør Gulløyen på vinteren?

Det er vinter, snø, og sola har akkurat kommet tilbake etter et par måneders fravær. Men hva gjør egentlig Gulløye-poteten om vinteren?

Sola er tilbake i fjellet, og etter hvert også hos Tromspotet på Silsand, Senja.
Foto: Ulrike Naumann 
Visste du, at potet skal lagres mørkt og kjølig, helst ved 4 grader? Både vi produsenter og på lageret hos Tromspotet sørger vi hele vinteren for at Gulløye og de andre potetene har best mulig lagerforhold - ikke for kaldt, ikke for varmt, med passe luftfuktighet og nok luft, og ikke minst mørkt, slik at poteten ikke får grønnfarge - såkalt lagergrønt. Det er ikke ønskelig, for selv om klorofyllet (det som farger poteten grønt), ikke er farlig å spise, indikerer grønnfarging også at poteten sannsynligvis inneholder solanin. Solanin gir bittersmak på potetene og er ikke bra for kroppen. Derfor skal du ikke spise grønne poteter!

Ellers har Gulløyen vært på tur til Berlin, til årets internasjonale Grüne Woche 2016. På den norske standen har kokker både på restaurant og stand tilberedt flotte, norske tradisjonsretter, blant annet med Gulløye potet. Gulløye eksporteres ikke, men dette var en flott anledning å presentere poteten til publikum, som ved sitt neste besøk i nord kanskje ser spesielt etter akkurat denne spesialiteten!

Den nordnorske standen på Grüne Woche Berlin, 2016. Kokkene lagde mange flotte smaksprøver med blant annet Gulløye fra Nord-Norge som ingrediens. Foto: Ulrike Naumann