Arktisk lys

Hva er det med det arktiske klimaet som gjør at vi kan dyrke poteter, bær og grønnsaker når vekstsesongen er 90 dager kort? Hvordan påvirker egentlig lyset og temperaturen planteveksten, når vi befinner oss nord for polarsirkelen? Lys-sammensetningen i nord gir en større andel mørkerødt lys om natten. Fører det til økt stengelstrekning?

1. mars 2020 hviler potetåkrene under et tykt snødekke. Det er allerede 10 timer lys om dagen. Når våronna starter, er det lys døgnet rundt, med lav solhøyde og en lyssammensetning som gir en økt andel mørkerødt lys. Foto: Ulrike Naumann. 

Jordbær med arktisk smak 

Ny dyrkingsmetode på jordbær med bruk av plasttunnel og produksjonklare planter, har vist at Nord-Norge kan få like store avlinger som i Sør-Norge, og med bær av minst like god kvalitet. Lange, lyse dager og moderate temperaturer gjør at jordbærplantene utvikler seg raskt og gir jordbær med god smak.

Poteter i arktisk klima
Poteter oppfører ofte seg på en annen måte nordpå enn sørpå. Sorter som er tidlig sørpå, trenger ikke å være det i nord, og omvendt. For å forlenge vekstsesongen, brukes det nå fiberduk over større arealer i nord. Hvordan påvirker dette vekst og utvikling i potetplantene?

Kålrot og fluenettingen
Også kålrot har en enorm vekst etter at våronna har startet. Det er midnattsol når vi sår, men starten kan være kjølig. Fiberduk brukes også her, både som klimaforbedring og ikke minst som beskyttelse mot skadedyr som kålflue, som vi har rikelig av i nord. Med fiberduk unngår vi å bruke kjemiske plantevernmidler mot denne. Men - kålrota skal ikke stå for lenge under duk. Når er det beste tidspunktet for å å ta den av? Og hva skjer med veksten i kålrota ved bruk av duk? Fører duk til mer sprekking i kålrot, eller har dette andre årsaker?

Midnattsol i nord, og vanning av potetåkre. Lange dager gir rom for mange timer med netto fotosyntese i døgnet.
Foto: Ulrike Naumann

Kjølig temperatur og mye lys = sant!
Dette er noen av spørsmålene vi håper at det nye forskningsprosjektet "Arktisk lys" skal gi svar på. I tillegg er planen å lage en såkalt "heliotermal vekstmodell", dvs en modell basert på nordnorske lys- og temperaturforhold som kan si noe om forventet vekst og modning i de ulike produksjonene.

Solhøyde ved ulike breddegrader 21. juni. Den rød linja tilsvarer omtrent breddegraden der Tromsø ligger. 

Globalstråling i nord (rød) og sør (blå) på en fin dag. Grense for netto-fotosyntese fra 50 W/m2 (grønn),
dvs plantene produserer mer enn de forbruker (ånder). Grafikk: Jørgen Mølmann, Nibio

Ved midnattssol er det lange perioder i nord med lav solhøyde (rød linje), sammenlignet med dag(blå linje). Lav solhøyde gir høyere andel mørkerødt lys. Kan det gi økt stengestrekning? Grafikk: Jørgen Mølmann, Nibio