Sider

fredag 19. juni 2020

Ungdommer berger årets duklegging!

I år har korona satt en effektiv stopper for vårt dukleggelag fra Litauen, som i flere år har lagt mange daa potet- og grønnsaksåkre under duk for å heve temperaturen og beskytte vekstene mot insekter som kålflue og kålmøll. Det var her en gjeng på 17 ungdommer kom oss til unnsetning med sin arbeidskraft.

På 14 dager har de jobbet kveld og helger for å legge duk, og når kommende helg er omme, så er det lagt atskillig mange daa, og det er måkka en strekning på 80-100 km duk-kanter.
Ungdommene har organisert seg selv og arbeidet hos flere gårdbrukere.

Tusen takk til Sunniva, Julie, Juni, Vilje, Inga, Hedvig, Alma, William, Sebastian, Martin, Ivar, Hella, Vebjørn, Ferdinand, Aleksander, Tuva og Emil for vel utført arbeid, god arbeidsmoral og imponerende tempo i duklegginga!


Duklegging på Moen, juni 2020. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet.

Duklegging Grundnes gård, juni 2020. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Årets dukleggelag bestod av 17 ungdommer, her representert av Sunniva, Inga, Vilje og Alma.
De gjorde en fantastisk innsats alle sammen, og har måkka imponerende 8-10 mil duk når alt er lagt. 
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 
 
I grønnsaksåkrene må duken måkkes helt ned, så ingen fluer kan krype under den.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Spade- og støvelvask hver kveld må til, før laget flytter til en annen bonde. 

torsdag 5. mars 2020

Arktisk lys

Hva er det med det arktiske klimaet som gjør at vi kan dyrke poteter, bær og grønnsaker når vekstsesongen er 90 dager kort? Hvordan påvirker egentlig lyset og temperaturen planteveksten, når vi befinner oss nord for polarsirkelen? Lys-sammensetningen i nord gir en større andel mørkerødt lys om natten. Fører det til økt stengelstrekning?

1. mars 2020 hviler potetåkrene under et tykt snødekke. Det er allerede 10 timer lys om dagen. Når våronna starter, er det lys døgnet rundt, med lav solhøyde og en lyssammensetning som gir en økt andel mørkerødt lys. Foto: Ulrike Naumann. 

Jordbær med arktisk smak 

Ny dyrkingsmetode på jordbær med bruk av plasttunnel og produksjonklare planter, har vist at Nord-Norge kan få like store avlinger som i Sør-Norge, og med bær av minst like god kvalitet. Lange, lyse dager og moderate temperaturer gjør at jordbærplantene utvikler seg raskt og gir jordbær med god smak.

Poteter i arktisk klima
Poteter oppfører ofte seg på en annen måte nordpå enn sørpå. Sorter som er tidlig sørpå, trenger ikke å være det i nord, og omvendt. For å forlenge vekstsesongen, brukes det nå fiberduk over større arealer i nord. Hvordan påvirker dette vekst og utvikling i potetplantene?

Kålrot og fluenettingen
Også kålrot har en enorm vekst etter at våronna har startet. Det er midnattsol når vi sår, men starten kan være kjølig. Fiberduk brukes også her, både som klimaforbedring og ikke minst som beskyttelse mot skadedyr som kålflue, som vi har rikelig av i nord. Med fiberduk unngår vi å bruke kjemiske plantevernmidler mot denne. Men - kålrota skal ikke stå for lenge under duk. Når er det beste tidspunktet for å å ta den av? Og hva skjer med veksten i kålrota ved bruk av duk? Fører duk til mer sprekking i kålrot, eller har dette andre årsaker?

Midnattsol i nord, og vanning av potetåkre. Lange dager gir rom for mange timer med netto fotosyntese i døgnet.
Foto: Ulrike Naumann

Kjølig temperatur og mye lys = sant!
Dette er noen av spørsmålene vi håper at det nye forskningsprosjektet "Arktisk lys" skal gi svar på. I tillegg er planen å lage en såkalt "heliotermal vekstmodell", dvs en modell basert på nordnorske lys- og temperaturforhold som kan si noe om forventet vekst og modning i de ulike produksjonene.

Solhøyde ved ulike breddegrader 21. juni. Den rød linja tilsvarer omtrent breddegraden der Tromsø ligger. 

Globalstråling i nord (rød) og sør (blå) på en fin dag. Grense for netto-fotosyntese fra 50 W/m2 (grønn),
dvs plantene produserer mer enn de forbruker (ånder). Grafikk: Jørgen Mølmann, Nibio

Ved midnattssol er det lange perioder i nord med lav solhøyde (rød linje), sammenlignet med dag(blå linje). Lav solhøyde gir høyere andel mørkerødt lys. Kan det gi økt stengestrekning? Grafikk: Jørgen Mølmann, Nibio




onsdag 11. desember 2019

Vår, sommer, høst, og vips - så er det tid for julepoteter!

Det er lenge siden siste oppdatering, og i mellomtiden har åkrene blitt satt, stelt, vanna og høsta, avlinga er i hus og vi kan konkludere med at dette var et greit år for mange, selv med tørke store deler av sommeren. I skrivende stund pakkes det julepoteter og det produseres den gode kålrotstappen fra Art Nor, med nordnorsk kålrot og gulrot som ingredienser. Vi gleder oss i alle fall til jul!

En liten oppsummering av årets vekstsesong i bilder finner du her :-)
















onsdag 17. juli 2019

Vi skriver midt i juli...

... og det er tid for dukavtaging! Duken rulles opp og brukes om igjen neste år. For i år har den gjort sin jobb ved å gi poteten noen ekstra varmegrader døgnet rundt fra setting. Nå er potetplantene så store at den trenger å utfolde seg i friluft. Det er bare å glede seg først til blomstrende potetåkre og senere nyhøstet midnattsolpotet!