Godt nyttår!

Hva passer bedre enn å starte nyåret med å presentere to nye, norske potetsorter! 

De er oppkalt etter to av våre polarhelter og heter Nansen og Hassel. Begge er foredlet på Graminor. Sortene har vært dyrket i forsøksfelt rundt i landet i noen år allerede, og i Troms har vi høstet en god del erfaringer om hvordan sortene gjør seg i nordnorsk klima. Dette er et møysommelig og viktig arbeid som gjøres for at vi skal ha gode potetsorter for arktisk klima, selv om foredlingen foregår mye lenger sør under andre klimaforhold.

Nansen (som frem til nå gikk under navnet G06-1150) er en rød, oval, fastkokende matpotetsort med gult kjøtt og middels store knoller. Den er betydelig tidligere enn Troll. Riset visner ned i månedsskiftet august/september, og knollene blir skallfast. Knollene er jevne i form og størrelse, og avlingspotensialet er bra. I sortsforsøk i Målselv har den gitt over 4 tonn salgsavling pr daa (2013). Sorten er svært sterk mot tørråte på ris og knoll og mot flatskurv. Den er også sterk mot indre kvalitetsfeil som kolv og brun marg, og middels sterk mot rust. Den er sterk mot lagersykdommen fusarium, men svak mot foma.

G06-1150 har fått navnet Nansen nå og er godkjent i Norge. Den er allerede prøvd i forsøksfelt i Troms i noen år.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet

Hassel (tidligere G05-0045) er en gul, oval, fastkokende tidlig matpotetsort med lyst gult kjøtt. Sorten er nesten like tidlig som Solist. Knollene er jevne i form, og avlingspotensialet er omtrent som Solist. Sorten er forholdsvis sterk mot tørråte på riset, men svak på knollene. Flatskurvresistensen er bra. Mot foma er den svak, mens mot fusarium har den middels resistens. Den er sterk mot indre kvalitetsfeil som brun marg og kolv, men mot rust er den dessverre svak.

G05-0045, nå Hassel, godkjent i 2016. Også denne er prøvd i forsøksfelt i Troms.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Å få frem en ny potetsort er ikke gjort over natta. Ofte tar prosessen mange år. Produsentorganisasjonen OTTAR tester ut nye potetsorter så tidlig som mulig, og før de er kommersielt oppformert som settepotet. Dette gjøres fordi produsentene ønsker dyrkingsvennlige sorter, og for at varemottaker og forbrukere skal få det beste produktet som kan tilbys – produsert lokalt. For at ikke produsentene skal måtte teste ut nye sorter i stor skala selv, og kanskje tape store summer på feilslått avling, testes de nye potetsortene i tradisjonelle feltforsøk. I disse forsøkene sammenlignes nye sorter med etablerte potetsorter som dyrkes i landsdelen. De fleste sortene dyrkes i 3 år i forsøksfelt – før konklusjon trekkes om sortene er egnet for våre forhold. I tillegg til kontroll av avling og kvalitetsegenskaper har sortene også blitt testet for smak, koke- og skrelleegenskaper.

I arbeidet med å teste nye norske og utenlandske potetsorter, samarbeider Produsentorganisasjonen OTTAR tett med Tromspotet og Art Nor. Potetprodusent Olav Grundnes har i mange år samarbeidet med Graminor om utprøving av nye potetsorter for nordlig klima. Erfaringen med de nye norske sortene omtalt over, kommer fra forsøksfelt på Grundnes. Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Målselv kommune, BAMA og Gartnerhallen har vært med på finansieringssida for disse utprøvingene.

Her kan du lese om Hassel og Nansen på Graminor sine nettsider. 

Kilder

• Jord- og plantekultur 2016. Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2015. NIBIO BOK. Vol. 2, nr 1, 2016
• Prosjekt: Nye potetsorter for arktisk potetproduksjon, 2013-2017. Prosjekteier: Olav Grundnes
• Prosjekt: Utenlandske potetsorter 2015-2017. Prosjekteier: Produsentorganisasjonen OTTAR

Målselvnepe med aner i Russland

Det høstes Målselvnepe for fullt i  - nettopp Målselv, "høyborgen" til denne flotte veksten. Nepe har i lange tider vært en viktig vekst i Norge, blant annet for forebygging av skjørbuk. Men kjenner du til historien til Målselvnepa?

I et hefte utgitt av Statens forsøksgård Holt, Tromsø, oppsummerer Ragnar Samuelsen historien til Målselvnepa, som kan føres tilbake helt til tidlig på 1800 tallet. Denne tida var preget av norske handelsmenns forbindelse med Russland (pomorhandelen). Frø fra Russland kom bl.a. i hende til Ole Enok Olsen. Han var fra Tårnevatn i Lenvik kommune, men flyttet senere til Luneborg i Målselv. Han var en av de første nepefrøavlerne i Målselv, og valgte ut gule, sirkelrunde neper med innhuling ved rotfestet. Det er dette utseendet som i også i dag kjennetegner dette særpregete, lokale produktet.

Senja videregående skole på Gibostad har begynt frøavl rundt 1920 tallet, og har i dag ansvar for vedlikehold og frøavl av Målselvnepa. Heldige oss som har et godt samarbeid med Senja videregående skole om blant annet Målselvnepe!

I dag dyrkes Målselvnepe flere steder i Nord-Norge, blant annet på elveslettene til Målselva, rett i nærheten der den første frøavlen tok til for vel 150 år siden. Både utvikling, avl og dyrking av Målselvnepe er knyttet tett til Målselv og Nord-Norge, og i sine egenskaper er den godt tilpasset rådende vekstvilkår med kjølig klima, midnattsol og lyse sommernetter. En ekte nordlending, denne nepa!

En bunt Målselvnepe, helt nyhøstet! Foto: Ulrike Naumann. 

Målselvnepe i åker, høsteklar straks! Foto: Ulrike Naumann

Frøavl av Målselvnepe i drivhus, på Senja videregående skole, som vedlikeholder denne tradisjonsrike veksten år etter år, sammen med elevene. Foto: Ulrike Naumann

Potetåkrene, grønnsaksåkrene, ørna og fjellene

Vi går og kjører i potet- og grønnsaksåkrene hele våren, sommeren og høsten. Fra setting og såing til innhøsting. Slik:

Fjellet i bakgrunnen heter Vassbruna, og er Lenvik kommunes høyeste fjell, på litt over 1200m. Vi er jo stadig nysgjerrig på hvordan åkrene ser ut fra fugleperspektiv, og tok like godt en tur opp til Vassbruna. Slik: 

Den hvite stripa nedi dalen, ikke så langt unna elva, er den samme vekstduken som du ser på bildet ovenfor. De store elveslettene til Målselva er frodige, og godt egnet til potet- og grønnsaksdyrking!

To ørner leker seg rundt toppen av fjellet. (Alle foto: Ulrike Naumann, Tromspotet)

Pen potet er sunn potet!

Vekstsesongen i nord er kort og hektisk, dermed blir lagersesongen lang. Utfordringa i nord er å få en skallfast potet som lar seg lagre lenge. Dette jobber vi med jevnt og trutt, ved å forsøke å forlenge vekstsesongen i begge ender, gjennom forgroing, bruk av dekkemateriell og høg kapasitet ved setting og høsting. I tillegg er vi gjennom Produsentorganisasjonen Ottar involvert i flere FoU-prosjekt med dette som tema. Ett av de er nå omtalt på Fylkesmannens nettsider:  

Ulike sykdomsorganismer (spesielt blæreskurv, stengelråte, foma og fusarium) får gode angrepsforhold når temperaturen faller om høsten, skallet er svakt og knollene flasser under opptak. Etter jul utvikler disse sykdommene seg for alvor på lager. Misfarging av skallet og utsortering øker for hver måned som går.
For å styrke skallkvaliteten og om mulig påvirke knollstørrelsen, er det gjort forsøk med ulike temperaturer og lysforhold under groing om våren og etter opptak om høsten. Sortene Mandel, Asterix, Folva og Gulløye har vært med i forsøkene.
«Potetplanten viser modningstegn om høsten, ved at riset gulner og visner ned. Da slutter knollene å vokse, og skallet fester seg. Samtidig øker tørrstoffinnholdet i knollene, og med dette kommer smak, farge, mineraler og vitaminer. En skallfast, moden potet er derfor en ekstra næringsrik og sunn potet» sier prosjektleder Kristin Sørensen i Tromspotet.

Hele artikkelen kan du lese her.