Blåfarge i poteter

Du har kanskje sett det i år - Mandelpoteter med mye blåfarge inni. Det er verken en ny sort eller råtne poteter, og de ikke farlige å spise!

Kort og hektisk vekstsesong
Grunnen til at det er ekstra mye blåfarging i blant annet Mandel fra nord i år er årets klima i vekstsesongen, som startet 3 uker forsinket i år. I andre enden kom den første frostnatta allerede midt i august, dermed ble det en svært kort og hektisk sesong. Sen setting og tidlig frostsvidd potetris gjør at poteten blir litt mer umoden enn vanlig.

Mer sukker i knollene
Umoden potet inneholder mer sukker enn mer moden potet. Og potet som har vokst under kalde forhold inneholder mer sukker enn potet som har hatt det godt og varmt om sommeren. Sukkeret i potetknollene kan reagere med stoffer i poteten som heter antocyaner. Disse stoffer er kjent som antioksidanter og gjør blant annet blåbæra blå.

Antocyaner finnes naturlig i mange planter, og i tillegg til blåfargen i blåbær gir de også blå, rød og oransje farge i ulike bær, frukter og blomster. Antocyaner finnes naturlig i potet, men her blir de først synlig når de reagerer med sukker. Og siden det er mer sukker enn vanlig i potetknollene i år, er det mer blåfarget potet å finne i år - spesielt i Mandel. Stort sett bare i tuppen, i ekstreme tilfeller også over hele knollen.

Ikke farlig å spise
Blåfarget Mandel ser kanskje ikke like delikat ut på tallerken dersom poteten er kokt på vanlig måte i vann. Men blå poteter er ikke farlig å spise - og du vil få et synlig bevis på at du får i deg antioksidanter! Heller ikke blåfarge på skallet er farlig å spise, og det finnes mange potetsorter som er naturlig blå utenpå eller inni - eller begge deler. Alt fremkalt av samme gruppe fargestoffer.

Så - vel bekomme! 

Det er spesielt mye blåfarging i årets Mandel - og man ser ikke det alltid på utsida.
Knollene kan være blå inni, utenpå eller begge deler.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Fargerike knoller av ulike sorter, både nye og gamle.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Potetknoller kan være farget rødt og blått også inni. Antocyaner i planter
gir det stort mangfold av fargevariasjoner!
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Godt nyttår!

Hva passer bedre enn å starte nyåret med å presentere to nye, norske potetsorter! 

De er oppkalt etter to av våre polarhelter og heter Nansen og Hassel. Begge er foredlet på Graminor. Sortene har vært dyrket i forsøksfelt rundt i landet i noen år allerede, og i Troms har vi høstet en god del erfaringer om hvordan sortene gjør seg i nordnorsk klima. Dette er et møysommelig og viktig arbeid som gjøres for at vi skal ha gode potetsorter for arktisk klima, selv om foredlingen foregår mye lenger sør under andre klimaforhold.

Nansen (som frem til nå gikk under navnet G06-1150) er en rød, oval, fastkokende matpotetsort med gult kjøtt og middels store knoller. Den er betydelig tidligere enn Troll. Riset visner ned i månedsskiftet august/september, og knollene blir skallfast. Knollene er jevne i form og størrelse, og avlingspotensialet er bra. I sortsforsøk i Målselv har den gitt over 4 tonn salgsavling pr daa (2013). Sorten er svært sterk mot tørråte på ris og knoll og mot flatskurv. Den er også sterk mot indre kvalitetsfeil som kolv og brun marg, og middels sterk mot rust. Den er sterk mot lagersykdommen fusarium, men svak mot foma.

G06-1150 har fått navnet Nansen nå og er godkjent i Norge. Den er allerede prøvd i forsøksfelt i Troms i noen år.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet

Hassel (tidligere G05-0045) er en gul, oval, fastkokende tidlig matpotetsort med lyst gult kjøtt. Sorten er nesten like tidlig som Solist. Knollene er jevne i form, og avlingspotensialet er omtrent som Solist. Sorten er forholdsvis sterk mot tørråte på riset, men svak på knollene. Flatskurvresistensen er bra. Mot foma er den svak, mens mot fusarium har den middels resistens. Den er sterk mot indre kvalitetsfeil som brun marg og kolv, men mot rust er den dessverre svak.

G05-0045, nå Hassel, godkjent i 2016. Også denne er prøvd i forsøksfelt i Troms.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Å få frem en ny potetsort er ikke gjort over natta. Ofte tar prosessen mange år. Produsentorganisasjonen OTTAR tester ut nye potetsorter så tidlig som mulig, og før de er kommersielt oppformert som settepotet. Dette gjøres fordi produsentene ønsker dyrkingsvennlige sorter, og for at varemottaker og forbrukere skal få det beste produktet som kan tilbys – produsert lokalt. For at ikke produsentene skal måtte teste ut nye sorter i stor skala selv, og kanskje tape store summer på feilslått avling, testes de nye potetsortene i tradisjonelle feltforsøk. I disse forsøkene sammenlignes nye sorter med etablerte potetsorter som dyrkes i landsdelen. De fleste sortene dyrkes i 3 år i forsøksfelt – før konklusjon trekkes om sortene er egnet for våre forhold. I tillegg til kontroll av avling og kvalitetsegenskaper har sortene også blitt testet for smak, koke- og skrelleegenskaper.

I arbeidet med å teste nye norske og utenlandske potetsorter, samarbeider Produsentorganisasjonen OTTAR tett med Tromspotet og Art Nor. Potetprodusent Olav Grundnes har i mange år samarbeidet med Graminor om utprøving av nye potetsorter for nordlig klima. Erfaringen med de nye norske sortene omtalt over, kommer fra forsøksfelt på Grundnes. Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Målselv kommune, BAMA og Gartnerhallen har vært med på finansieringssida for disse utprøvingene.

Her kan du lese om Hassel og Nansen på Graminor sine nettsider. 

Kilder

• Jord- og plantekultur 2016. Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2015. NIBIO BOK. Vol. 2, nr 1, 2016
• Prosjekt: Nye potetsorter for arktisk potetproduksjon, 2013-2017. Prosjekteier: Olav Grundnes
• Prosjekt: Utenlandske potetsorter 2015-2017. Prosjekteier: Produsentorganisasjonen OTTAR