Pen potet er sunn potet!

Vekstsesongen i nord er kort og hektisk, dermed blir lagersesongen lang. Utfordringa i nord er å få en skallfast potet som lar seg lagre lenge. Dette jobber vi med jevnt og trutt, ved å forsøke å forlenge vekstsesongen i begge ender, gjennom forgroing, bruk av dekkemateriell og høg kapasitet ved setting og høsting. I tillegg er vi gjennom Produsentorganisasjonen Ottar involvert i flere FoU-prosjekt med dette som tema. Ett av de er nå omtalt på Fylkesmannens nettsider:  

Ulike sykdomsorganismer (spesielt blæreskurv, stengelråte, foma og fusarium) får gode angrepsforhold når temperaturen faller om høsten, skallet er svakt og knollene flasser under opptak. Etter jul utvikler disse sykdommene seg for alvor på lager. Misfarging av skallet og utsortering øker for hver måned som går.
For å styrke skallkvaliteten og om mulig påvirke knollstørrelsen, er det gjort forsøk med ulike temperaturer og lysforhold under groing om våren og etter opptak om høsten. Sortene Mandel, Asterix, Folva og Gulløye har vært med i forsøkene.
«Potetplanten viser modningstegn om høsten, ved at riset gulner og visner ned. Da slutter knollene å vokse, og skallet fester seg. Samtidig øker tørrstoffinnholdet i knollene, og med dette kommer smak, farge, mineraler og vitaminer. En skallfast, moden potet er derfor en ekstra næringsrik og sunn potet» sier prosjektleder Kristin Sørensen i Tromspotet.

Hele artikkelen kan du lese her. 

Mens vi venter på varmen...

En tidlig, men kald vår har preget sesongen så langt. Våronna er nå stort sett avslutta, og poteten som kom tidligst i jorda har spirt for lengst og satt stoloner. I nord har vi i år sådd mye grønnsaker, og enda er det flere hold som venter på å bli sådd. Ekstra flott er det at både flere unge bønder og lærere og elever ved Senja videregående skole (landbruksskolen vår) er med på den utviklingen. I forrige uka - midt i eksamenstida - ble det sådd gulrot og nepe ved skolen, i tillegg til flere åkre i kommunene rundt omkring.

Fresing av bed til grønnsaker, Senja videregående skole, på moldrik jord.
Foto: Ulrike Naumann/Tromspotet

Interesserte og handlekraftige elever på Senja videregående skole!
Foto: Ulrike Naumann/Tromspotet

Såing av Målselvnepe, under Mårfjellet i Målselv.
Foto: Ulrike Naumann/Tromspotet

Tidligsorten Solist har spirt og er i ferd med å sette stoloner, der den kommende avlinga dannes etter hvert.
Foto: Kristin Sørensen/Tromspotet

Våronn!

Våren kom tidlig i år, og den første poteten ble satt før 10. mai. Det er rekordtidlig! Pinseria og reinkalvria kom samtidig i år, men nå er vi opp på tosifra temperaturer igjen, og mange har starta våronna - fremdeles tidlig sammenlignet med andre år. Her er en forsmak på høstens avlinger.

Og forresten: Mange av våre dyrkere får forespørsel om salg av settepotet. Det er imidlertid ikke lov å selge eller å gi bort settepotet med mindre man har offisiell godkjenning for dette. Vi anbefaler derfor alle småhageeiere å kjøpe sertifisert settepotet på et hagesenter. For du vil vel ikke være potetsynder? I Norge har vi vært forskånet for flere av de alvorlige potetsykdommene, nettopp fordi vi har strenge regler rundt import av potet og settepotet. Så hjelp oss til å opprettholde denne statusen!

Setting av tidligpotet i Målselv, Grundnes. Våren har ankommet Målselvdalen mens det er skiføre i fjellet enda.
Foto: Kristin Sørensen. 

Såing av gulrot på bed, Olsborg, Målselv.
Foto: Ulrike Naumann

Tidligpotet, satt før 10. mai, under varmende duk, i Sørreisa.
Foto: Ulrike Naumann

Kålrot er trendy...

"Den er kortreist. Den er rimelig. Den smaker godt og kan brukes i utallige retter. Og sist, men ikke minst, den er full av det viktige C-vitaminet. Derfor kalles den også Nordens appelsin. Kålrot er med andre ord trendmat." Det skriver Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vi har så klart visst det lenge, og er glad for at både Nationen og sågar Hegnar nå har oppdaget det samme!

Pssst: Visste du også at kålrot dyrket i nord, i kjølig klima og lyse sommernetter smaker søtere? Ikke fordi den inneholder mer sukker, men fordi det dannes færre bitterstoffer. Dessverre har det i en lengre periode vært lite nordnorsk kålrot på markedet, men vi er i ferd med å gjøre noe med det! For 2016 er det planlagt mange daa kålrot, og i skrivende stund jobbes det med gjødslingsplanlegging, kursing og planlegging av sesongen fremover. 

Mimring fra vekstsesongen 2014 - såing av kålrot i Bardu. Foto: Ulrike Naumann

Straks høsteklar kålrot. Mimring, det også! Foto: Kristin Sørensen