Sider

onsdag 20. desember 2017

God jul!

2017 går mot slutten, og med denne bildekavalkaden ønsker Produsentorganisasjonen Ottar ønsker alle medlemmer, samarbeidspartnere og kunder en riktig god jul og et godt nyttår!


Settepotet - klar til tjeneste!
Våronn i gang i Øverbygd

Også i nedre Målselv kom våronna i gang i år, selv om det var 2-3 uker forsinket. 

Fotograf på besøk! E. Eriksen tar bilder av Målselvnepa og bonden. 
  
Høsting av årets forsøksfelt - 5 daa skal graves opp for hånd. 

Høsting av Gulløye fra Nord-Norge. 

Sekkefylling - før transporten går til Tromspotet AS på Silsand. 

Nydelig Målselvnepe i butikk. Desember 2017. 

Gulløye - klar til sortering og vasking! 
 
God jul fra Silsand. 

fredag 17. november 2017

Grønne poteter - farlig eller ikke?

Med jevne mellomrom er grønne poteter en snakkis, senest i disse dager etter oppslag i NRK. Temaet engasjerer, så følg med - her kommer det viktigste du bør vite om de grønne potetene:

Hvilket stoff gjør poteten grønn? 
Grønn farge i poteten er klorofyll. Poteten er faktisk ikke en rotknoll, men fysiologisk sett en del av en plantestengel som riktignok vokser under jorda, men har egenskapen til å kunne danne klorofyll når den blir utsatt for lys. Klorofyllet er grønt, og er selveste krumtappen i fotosyntesen - prosessen med å forvandle solenergi i en form både plantene og vi kan nyttegjøre oss. Klorofyll finnes i alle grønne plantedeler, også de vi spiser: salat, hodekål, grønn paprika - you name it. Klorofyll er IKKE giftig!

Hvorfor heter det seg da at grønn potet er giftig? 
Potet hører til søtvierfamilien, akkurat som tomat og aubergine. Planter i den familien kan danne kjemiske stoffer som heter glykoalkaloider. Kjente glykoalkaloider er solanin og chaconin. Disse stoffene er en del av plantenes forsvarsmekanisme mot sopp og bakterier. Positivt for planten altså, men giftig for mennesker og dyr. I potet dannes de når knollene blir utsatt for lys, eller er stressa på andre måter. Størst konsentrasjon vil man da finne i skallet og særlig i groøynene og eventuelle groer. Når poteter er grønne, vet vi at de har vært utsatt for lys, og da vet vi også at de kan inneholde solanin og andre glykoalkaloider, og at de ikke bør spises. Grønne tomater er forøvrig også giftige av samme grunn, mens du trygt kan spise grønnsaker som faktisk skal være grønne!  

Hvor blir poteten grønn? 
Vi skiller på åkergrønt og lagergrønt. Åkergrønne poteter har fått lys i vekstsesongen, fordi de ikke har hatt nok jord over seg. Åkergrønt viser seg som grønne flekker på poteten. Det kan f.eks. være fordi drillene var for små, fordi sorten er litt "vill" av seg og setter knoller i alle høyder og himmelretninger i drillen eller fordi det kom sterk regn og skylte av jord. Åkergrønne knoller blir sortert ut under høsting og hos pakkeriene. Det er sjeldent at åkergrønne poteter havner i butikk.

Forresten - man kan fint dyrke poteter uten å hyppe de, bare drillene er store nok. Det er faktisk blitt ganske vanlig nå, for hypping er ikke bare bra. Det kan flytte på morpotetene, og da vil røttene rives av. Morknollen må på mange måter starte på nytt igjen. Så dersom du ikke ser at bonden hypper åkeren sin, er det ikke fordi han eller hun er lat. Det er som regel en god grunn til det :-)

Åkergrønne poteter. Større eller mindre grønne flekker på potetene. Disse knollene er tatt av utsorteringspotet. Optisk sortering og håndplukking fanger opp grønne poteter før de havner i posen. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Lagergrønne poteter
har fått lys på seg etter høsting, og som oftest etter at de er vasket og pakket. Lang eksponering for lys i butikk gir ofte grønne poteter, og da vil skallet være jevnt grønt overalt der lyset har kommet til. Lange åpningstider og varme butikklokaler gjør ikke saken bedre. 

Butikkgrønt. Denne poteten har blitt utsatt for lys i butikk og alle knollene er  jevnt grønne. Disse potetene er ikke spiselige! Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet
Mange mener at potet bør selges uvasket, blant annet for å unngå grønnfarging. Men det er likevel slik at folk flest, og dermed også dagligvarebransjen, ønsker vaskete poteter. Ønsker man å selge sine varer, er det markedet som bestemmer, selv om man av faglige grunner kunne ønske seg å omsette uvasket potet.  

Hvor giftig er glykoalkaloider? 
Glykoalkaloider er giftige fra et inntak på 1-2 mg pr kg kroppsvekt. For å få symptomer i det hele tatt må en spise flere helt grønne poteter. Er mengden med glykoalkaloider store, vil poteten imidlertid smake bitter, derfor vil man som regel ikke greie å spise så store mengder at det er helsefarlig. Likevel anbefales det å kaste grønne poteter (det hjelper ikke å skjære bort de grønne delene), og skrelle poteten før de spises. Typiske forgiftningsymptomer er magesmerter, kvalme, diaré og brennende følelse i halsen. Forøvrig heter det seg at en må spise 1-4 kg helt grønne tomater for å få i seg en dødelig dose glykoalkaloider. 

Poteter er sunne!
Du trenger altså ikke å bekymre deg for giftige poteter så lenge du passer på dette: 
  • lagre poteten kjølig og mørkt
  • kaste grønne poteter
Forøvrig har potet en viktig rolle som moderat karbohydratkilde. I tillegg inneholder poteter mange andre viktige næringsstoffer som, kalium, vitamin C, kostfibre og folat. Så - sammen med proteinholdige matvarer gjør poteten ernæringen komplett. Vi snakker fesk og pottit :-)

Og når vi først er inne på helse og potet: Den glykemiske indeksen i potet har fått et ufortjent dårlig rykte. Her kan du lese hva forsker Simon Ballance i Nofima har funnet ut om akkurat dette. Og dersom du trodde at man blir tykk av poteter, må du tro om igjen. Les om Spud fit alias Andrew Taylor og hans "potato-challenge" her! 

onsdag 25. oktober 2017

Blåfarge i poteter

Du har kanskje sett det i år - Mandelpoteter med mye blåfarge inni. Det er verken en ny sort eller råtne poteter, og de ikke farlige å spise!

Kort og hektisk vekstsesong
Grunnen til at det er ekstra mye blåfarging i blant annet Mandel fra nord i år er årets klima i vekstsesongen, som startet 3 uker forsinket i år. I andre enden kom den første frostnatta allerede midt i august, dermed ble det en svært kort og hektisk sesong. Sen setting og tidlig frostsvidd potetris gjør at poteten blir litt mer umoden enn vanlig.

Mer sukker i knollene
Umoden potet inneholder mer sukker enn mer moden potet. Og potet som har vokst under kalde forhold inneholder mer sukker enn potet som har hatt det godt og varmt om sommeren. Sukkeret i potetknollene kan reagere med stoffer i poteten som heter antocyaner. Disse stoffer er kjent som antioksidanter og gjør blant annet blåbæra blå.

Antocyaner finnes naturlig i mange planter, og i tillegg til blåfargen i blåbær gir de også blå, rød og oransje farge i ulike bær, frukter og blomster. Antocyaner finnes naturlig i potet, men her blir de først synlig når de reagerer med sukker. Og siden det er mer sukker enn vanlig i potetknollene i år, er det mer blåfarget potet å finne i år - spesielt i Mandel. Stort sett bare i tuppen, i ekstreme tilfeller også over hele knollen.

Ikke farlig å spise
Blåfarget Mandel ser kanskje ikke like delikat ut på tallerken dersom poteten er kokt på vanlig måte i vann. Men blå poteter er ikke farlig å spise - og du vil få et synlig bevis på at du får i deg antioksidanter! Heller ikke blåfarge på skallet er farlig å spise, og det finnes mange potetsorter som er naturlig blå utenpå eller inni - eller begge deler. Alt fremkalt av samme gruppe fargestoffer.

Så - vel bekomme! 

Det er spesielt mye blåfarging i årets Mandel - og man ser ikke det alltid på utsida.
Knollene kan være blå inni, utenpå eller begge deler.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Fargerike knoller av ulike sorter, både nye og gamle.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Potetknoller kan være farget rødt og blått også inni. Antocyaner i planter
gir det stort mangfold av fargevariasjoner!
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

mandag 9. oktober 2017

Målselvnepas indre hemmeligheter

I mars i år skrev vi om at Grofondet hadde innvilget midler til et prosjekt som skal kaste lys over Målselvnepas indre hemmeligheter. Spesielt av interesse er fargekvalitet og smaksstoffer i denne rotveksten som er så populær spesielt i nord.

I sommer ble det gjort feltforsøk på Målselvnepe  hos to gårdbrukere i Målselv - Georg og Anfrid Hegstad og Thorleif Brandskogsand. Målet var å undersøke hvordan kvaliteten påvirkes av temperaturforhold/bruk av vekstduk. I tillegg skulle man finne ut om det kan være variasjon på farge og smak i Målselvnepe alt etter hvilken frøårgang som ble sådd ut (fordi Målselvnepe er en gammel landssort og ikke en hybridsort, vil det være genetisk variasjon i frøstammen, og muligens altså også i ulike årganger).

Foreløpige resultater tyder på at tidlig fjerning av vekstduk (23.juli) ga en redusert andel neper med uønsket grønnfarging, sammenlignet med sen fjerning av duk (23. august). Fargekvalitet hos frøårganger var relativ stabil over flere år, men enkelte års frø kan ha noe høyere andel neper med grønnfarge. Innholdet av bitre glukosinolater og søte sukkerarter i nepene undersøkes nå ved NIBIO Holt og Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Prosjektet er et ettårig prosjekt finansiert av Grofondet AS. og et samarbeid mellom NIBIO, Produsentorganisasjonen Ottar og Universitetet i Tromsø

Fra fargespekteranalysen på Nibio Holt. Foto: Jørgen Mølmann, Nibio

Målselvnepeåker på Hegstad gård, med forsøksfeltene i hjørnet helt øverst.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet


torsdag 5. oktober 2017

Innhøsting!

Etter en trælete og sen vår og en til dels våt sommer har høsten vært snill med oss. Innhøsting av potet og grønnsaker er stort sett avsluttet. Gulløye fra Nord-Norge, Mandel, Pimpernell og alle andre sorter, samt Målselvnepe og litt gulrot er på vei i butikkene. Kålrota ble i år ekstra god og søt, den skal bli til Kokt og Klar kålrotstappe - akkurat i tide til elggryter og den forestående julematen! Her er noen bilder fra årets innhøsting (alle bilder: Ulrike Naumann, Tromspotet). 

Innhøsting av Gulløye fra Nord-Norge.

Det høstes to rader om gangen med denne høsteren. God kapasitet i innhøsting gjør at man kan la poteten stå lengst mulig i jorda. Da setter skallet seg bedre, og poteten er mer lagringsdyktig enn når den er mer umoden og flasser mye ved høsting. 

Årets kålrothøsting - i nydelig høstvær. 

Kålrotsekker på rekke og rad - klar for henting! 

Asa-Liften eies av en maskinring og gjør nytte for seg når rotvekster som kålrot, nepe og gulrot skal høstes. 

Forsøksfelt må til - i Midt-Troms regionen har vi 20 - 25 felt årlig. Det blir 6-8 daa tilsammen, som settes/såes og høstes for hånd. Flere felt anlegges i samarbeid med Graminor, den norske sortsforedler på blant annet potet. Målet er å finne nye, gode sorter som egner seg til dyrking i arktiske strøk. 

torsdag 3. august 2017

Det høstes tidligpotet!

Ingen tvil om at sesongen er kort og hektisk. På noen åkre gikk ikke tela før første uka i juni. Nå, knappe to måneder senere høstes de første tidligpotetene. De er å finne i butikk om ikke lenge. Så mens du venter på Gulløye og Mandel, kan du like altså kjøpe Juno (rød) og Solist (gul), for å starte sesongen med nordnorsk potet! 
Høsteklar tidligpotet - Solist. Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet

Høsting pågår! Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Sesongen har starta sent, og vi håper på like fine høsteforhold når lagerpoteten skal i hus om en drøy måned.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet


fredag 14. juli 2017

Liten bildekavalkade fra sesongen

Mens vi venter på å smake den første nypoteten og de første grønnsakene, nøyer vi oss med en smakebit av nordnorsk våronn, nordnorsk natur, nordnorske åkre og nordlendinger!

Snøen ligger langt ned i fjellet enda, mens de første potetåkrene forberedes. Nydelig natur i nydelig vær - da er det fint å være bonde selv om våronna er kraftig forsinket. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Duk i lange baner, både på poteten og grønnsakene. Duken gir varmere klima i kjølig, nordnorsk vær og beskytter for insektsangrep. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Anlegg av forsøksfelt på Grundnes gård, der det pågår et langvarig og stort arbeid med å finne nye sorter som er tilpasset det arktiske klimaet. Prosjektet kjøres i samarbeid med Graminor. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Potetsetting i ekte, nordnorsk sommer som viste seg fra sin beste side her. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Vi produsenter møtes jevnlig til markvandringer, markdager og maskindemonstrasjoner. Mye duklegging reiser spørsmålet om hvordan duken mest mulig effektivt legges og tettes rundt kantene. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Markvandring i potet, på nok en strålende dag, og fremdeles med snø i fjellet. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Potet av sorten Pimpernel, satt samtidig, men planten til venstre stod under duk. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

De første tidligsortene begynner å få litt størrelse når vi er midt i juli, i en nokså trælete sesong. Som man ser er det lettest å ta bilder i finvær :-) Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

mandag 12. juni 2017

Poteter og grønnsaker i lange baner

Nå har våronna vart i noen dager. Lange rader med potetdriller og grønnsakssenger og duker og plast - det er digg! Vinteren ble avløst av sommeren på noen få dager, og snøsmeltinga har satt skikkelig fart. Vi håper at elvene holder seg til sitt løp. Her er en smakebit, sett fra lufta: 

Grønnsaksåker, Divimoen, med Hattavarre og Rostafjellet i bakgrunn.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Klargjøring for potetsetting. Tennskjer, Lenvik, med Malangen i bakgrunn.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Potet under duk, Rossvoll, Målselv.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Kålrot under duk, ved Målselva. Snøsmelting har fylt opp elva godt.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Potet i lange rader, Rundhaug, ved Målselva.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

onsdag 7. juni 2017

Endelig våronn!

Etter en lang vinter, snøfattig i starten, snørik på slutten, er det endelig sommer. Våren varte bare noen dager (kanskje bare timer), i disse dager er det skikkelig varme (tosifra temperaturer!). Is, tele og snø smelter i rekordfart nå, og de som har trippa og venta kan endelig gjøre klart jordene for såing og setting. Dessverre er det registrert mye isbrann på grasmarka rundt omkring, og det skal pløyes atskillig mange dekar på kort tid. De første grønnsakene er sådd, de første potetene er satt, alt under plast eller duk for å hjelpe veksten i gang. Vi venter spent på fortsettelsen, mens folk flest nyter sommervarmen ute, med eller uten ski på beina!

Vinteren smelter bort, bokstavelig talt. I bakgrunnen Kistefjellet, Lenvik kommune, 1003 m.o.h.
Her er det skiføre enda en god stund til.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Nytt land, ny traktor, nytt år - da må såmaskina finjusteres. Såing av Målselvnepe 2017.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Såing av kålrot - det går noen timer fra snøen har smeltet til landet er klart.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet 

Duklegging må til, både for å bedre klima og for å verne mot insekter.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Tidligpoteten ble lagt under plast i år - når det er sen våronn må man kompensere!
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

mandag 20. mars 2017

Nå skal det forskes på Målselvnepa!

Vi nordlendingene kjenner til Målselvnepe – gul og rund og god og søt og saftig! For alle som ikke har smakt denne gode rotveksten enda: Målselvnepe er en gammel landssort, utviklet gjennom over 150 års dyrking i Troms, selektert for sirkelrunde, gule neper med innhulet rotfeste og god og frisk smak. 


Målselvnepe er ikke like jevn i form, farge og kvalitet som moderne hybridsorter. Den har en innebygd større genetisk variasjon, noe som blant annet bidrar til å ta vare på det genetiske mangfoldet, samtidig som sorten er det man kaller for «frøfast», dvs det er faktisk mulig å avle frø fra nepene år etter år uten å endre sortsegenskapene. Men kanskje fører denne variasjonen også til kvalitetsfeil hos enkeltneper som får grønnfarget skall og/eller bitter smak i selve roten. Vi ønsker å minke andel utsortering av neper med slike kvalitetsfeil, og er derfor glade for at NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi – har fått muligheten til å jobbe med Målselvnepa gjennom et eget prosjekt:  
Prosjektet «Kvalitetssikring av frøavlsmaterialet til Målselvnepe for optimal farge- og smakskvalitet» har som formål å kartlegge om kvalitetsfeil har genetiske eller dyrkingstekniske årsaker – eller en kombinasjon av disse. Man ønsker også å kunne identifisere tiltak for å sikre homogenitet i frøavl og dyrking av Målselvnepe. Konkret skal variasjon i ulike årganger med frø skal undersøkes i feltforsøk sommeren 2017, i samarbeid med Produsentorganisasjonen Ottar (altså oss). Det vil også bli undersøkt om bruk av duk og gjødsling påvirker kvaliteten. Bruk av duk øker veksttemperaturen og reduserer lysstyrken. Effekten av lys og temperatur på kvaliteten vil derfor bli undersøkt i klimalaboratorium hos NIBIO Holt i Tromsø for utvalgte årganger. Videre vil man måle farge og tørrstoffinnhold i nepene, samt undersøke smaksrelaterte innholdsstoffer (sukker og bitterstoffer). Dette skjer i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT). 
Vi håper at resultater av prosjektet vil kunne brukes både ved frøavl av Målselvnepe og ved håndteringslinjer hos varemottaker, og ikke minst gi oss ny kunnskap om dykring av denne flotte veksten!


Prosjektet støttes av Grofondet som er opprettet av Gartnerhallen, Bama og NorgesGruppen. Prosjektleder: Jørgen A. B. Mølmann, NIBIO Holt


                                                         








torsdag 5. januar 2017

Godt nyttår!

Hva passer bedre enn å starte nyåret med å presentere to nye, norske potetsorter! 

De er oppkalt etter to av våre polarhelter og heter Nansen og Hassel. Begge er foredlet på Graminor. Sortene har vært dyrket i forsøksfelt rundt i landet i noen år allerede, og i Troms har vi høstet en god del erfaringer om hvordan sortene gjør seg i nordnorsk klima. Dette er et møysommelig og viktig arbeid som gjøres for at vi skal ha gode potetsorter for arktisk klima, selv om foredlingen foregår mye lenger sør under andre klimaforhold.

Nansen (som frem til nå gikk under navnet G06-1150) er en rød, oval, fastkokende matpotetsort med gult kjøtt og middels store knoller. Den er betydelig tidligere enn Troll. Riset visner ned i månedsskiftet august/september, og knollene blir skallfast. Knollene er jevne i form og størrelse, og avlingspotensialet er bra. I sortsforsøk i Målselv har den gitt over 4 tonn salgsavling pr daa (2013). Sorten er svært sterk mot tørråte på ris og knoll og mot flatskurv. Den er også sterk mot indre kvalitetsfeil som kolv og brun marg, og middels sterk mot rust. Den er sterk mot lagersykdommen fusarium, men svak mot foma.

G06-1150 har fått navnet Nansen nå og er godkjent i Norge. Den er allerede prøvd i forsøksfelt i Troms i noen år.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet

Hassel (tidligere G05-0045) er en gul, oval, fastkokende tidlig matpotetsort med lyst gult kjøtt. Sorten er nesten like tidlig som Solist. Knollene er jevne i form, og avlingspotensialet er omtrent som Solist. Sorten er forholdsvis sterk mot tørråte på riset, men svak på knollene. Flatskurvresistensen er bra. Mot foma er den svak, mens mot fusarium har den middels resistens. Den er sterk mot indre kvalitetsfeil som brun marg og kolv, men mot rust er den dessverre svak.

G05-0045, nå Hassel, godkjent i 2016. Også denne er prøvd i forsøksfelt i Troms.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 
Å få frem en ny potetsort er ikke gjort over natta. Ofte tar prosessen mange år. Produsentorganisasjonen OTTAR tester ut nye potetsorter så tidlig som mulig, og før de er kommersielt oppformert som settepotet. Dette gjøres fordi produsentene ønsker dyrkingsvennlige sorter, og for at varemottaker og forbrukere skal få det beste produktet som kan tilbys – produsert lokalt. For at ikke produsentene skal måtte teste ut nye sorter i stor skala selv, og kanskje tape store summer på feilslått avling, testes de nye potetsortene i tradisjonelle feltforsøk. I disse forsøkene sammenlignes nye sorter med etablerte potetsorter som dyrkes i landsdelen. De fleste sortene dyrkes i 3 år i forsøksfelt – før konklusjon trekkes om sortene er egnet for våre forhold. I tillegg til kontroll av avling og kvalitetsegenskaper har sortene også blitt testet for smak, koke- og skrelleegenskaper.

I arbeidet med å teste nye norske og utenlandske potetsorter, samarbeider Produsentorganisasjonen OTTAR tett med Tromspotet og Art Nor. Potetprodusent Olav Grundnes har i mange år samarbeidet med Graminor om utprøving av nye potetsorter for nordlig klima. Erfaringen med de nye norske sortene omtalt over, kommer fra forsøksfelt på Grundnes. Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Målselv kommune, BAMA og Gartnerhallen har vært med på finansieringssida for disse utprøvingene.

Kilder
  • Jord- og plantekultur 2016. Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2015. NIBIO BOK. Vol. 2, nr 1, 2016
  • Prosjekt: Nye potetsorter for arktisk potetproduksjon, 2013-2017. Prosjekteier: Olav Grundnes
  • Prosjekt: Utenlandske potetsorter 2015-2017. Prosjekteier: Produsentorganisasjonen OTTAR