Sider

onsdag 25. oktober 2017

Blåfarge i poteter

Du har kanskje sett det i år - Mandelpoteter med mye blåfarge inni. Det er verken en ny sort eller råtne poteter, og de ikke farlige å spise!

Kort og hektisk vekstsesong
Grunnen til at det er ekstra mye blåfarging i blant annet Mandel fra nord i år er årets klima i vekstsesongen, som startet 3 uker forsinket i år. I andre enden kom den første frostnatta allerede midt i august, dermed ble det en svært kort og hektisk sesong. Sen setting og tidlig frostsvidd potetris gjør at poteten blir litt mer umoden enn vanlig.

Mer sukker i knollene
Umoden potet inneholder mer sukker enn mer moden potet. Og potet som har vokst under kalde forhold inneholder mer sukker enn potet som har hatt det godt og varmt om sommeren. Sukkeret i potetknollene kan reagere med stoffer i poteten som heter antocyaner. Disse stoffer er kjent som antioksidanter og gjør blant annet blåbæra blå.

Antocyaner finnes naturlig i mange planter, og i tillegg til blåfargen i blåbær gir de også blå, rød og oransje farge i ulike bær, frukter og blomster. Antocyaner finnes naturlig i potet, men her blir de først synlig når de reagerer med sukker. Og siden det er mer sukker enn vanlig i potetknollene i år, er det mer blåfarget potet å finne i år - spesielt i Mandel. Stort sett bare i tuppen, i ekstreme tilfeller også over hele knollen.

Ikke farlig å spise
Blåfarget Mandel ser kanskje ikke like delikat ut på tallerken dersom poteten er kokt på vanlig måte i vann. Men blå poteter er ikke farlig å spise - og du vil få et synlig bevis på at du får i deg antioksidanter! Heller ikke blåfarge på skallet er farlig å spise, og det finnes mange potetsorter som er naturlig blå utenpå eller inni - eller begge deler. Alt fremkalt av samme gruppe fargestoffer.

Så - vel bekomme! 

Det er spesielt mye blåfarging i årets Mandel - og man ser ikke det alltid på utsida.
Knollene kan være blå inni, utenpå eller begge deler.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet. 

Fargerike knoller av ulike sorter, både nye og gamle.
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

Potetknoller kan være farget rødt og blått også inni. Antocyaner i planter
gir det stort mangfold av fargevariasjoner!
Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet. 

mandag 9. oktober 2017

Målselvnepas indre hemmeligheter

I mars i år skrev vi om at Grofondet hadde innvilget midler til et prosjekt som skal kaste lys over Målselvnepas indre hemmeligheter. Spesielt av interesse er fargekvalitet og smaksstoffer i denne rotveksten som er så populær spesielt i nord.

I sommer ble det gjort feltforsøk på Målselvnepe  hos to gårdbrukere i Målselv - Georg og Anfrid Hegstad og Thorleif Brandskogsand. Målet var å undersøke hvordan kvaliteten påvirkes av temperaturforhold/bruk av vekstduk. I tillegg skulle man finne ut om det kan være variasjon på farge og smak i Målselvnepe alt etter hvilken frøårgang som ble sådd ut (fordi Målselvnepe er en gammel landssort og ikke en hybridsort, vil det være genetisk variasjon i frøstammen, og muligens altså også i ulike årganger).

Foreløpige resultater tyder på at tidlig fjerning av vekstduk (23.juli) ga en redusert andel neper med uønsket grønnfarging, sammenlignet med sen fjerning av duk (23. august). Fargekvalitet hos frøårganger var relativ stabil over flere år, men enkelte års frø kan ha noe høyere andel neper med grønnfarge. Innholdet av bitre glukosinolater og søte sukkerarter i nepene undersøkes nå ved NIBIO Holt og Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Prosjektet er et ettårig prosjekt finansiert av Grofondet AS. og et samarbeid mellom NIBIO, Produsentorganisasjonen Ottar og Universitetet i Tromsø

Fra fargespekteranalysen på Nibio Holt. Foto: Jørgen Mølmann, Nibio

Målselvnepeåker på Hegstad gård, med forsøksfeltene i hjørnet helt øverst.
Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet


torsdag 5. oktober 2017

Innhøsting!

Etter en trælete og sen vår og en til dels våt sommer har høsten vært snill med oss. Innhøsting av potet og grønnsaker er stort sett avsluttet. Gulløye fra Nord-Norge, Mandel, Pimpernell og alle andre sorter, samt Målselvnepe og litt gulrot er på vei i butikkene. Kålrota ble i år ekstra god og søt, den skal bli til Kokt og Klar kålrotstappe - akkurat i tide til elggryter og den forestående julematen! Her er noen bilder fra årets innhøsting (alle bilder: Ulrike Naumann, Tromspotet). 

Innhøsting av Gulløye fra Nord-Norge.

Det høstes to rader om gangen med denne høsteren. God kapasitet i innhøsting gjør at man kan la poteten stå lengst mulig i jorda. Da setter skallet seg bedre, og poteten er mer lagringsdyktig enn når den er mer umoden og flasser mye ved høsting. 

Årets kålrothøsting - i nydelig høstvær. 

Kålrotsekker på rekke og rad - klar for henting! 

Asa-Liften eies av en maskinring og gjør nytte for seg når rotvekster som kålrot, nepe og gulrot skal høstes. 

Forsøksfelt må til - i Midt-Troms regionen har vi 20 - 25 felt årlig. Det blir 6-8 daa tilsammen, som settes/såes og høstes for hånd. Flere felt anlegges i samarbeid med Graminor, den norske sortsforedler på blant annet potet. Målet er å finne nye, gode sorter som egner seg til dyrking i arktiske strøk.